Alvorlige brudd på reglene mht rettsboken

Legger ut disse artiklene ,for synes at de er like aktuelle enda.

Vil også merke oss en del fra artikkelene.

Merker oss noe av det som kommer frem her : " Nemndsleder må dessuten vurdere om det er behov for saksforberedende møte, og om det skal foretas bevisavskjæring eller bevisopptak. Reglene i tvistemålsloven § 189 og § 196 om henholdsvis bevisavskjæring og bevisopptak er imidlertid ikke gitt direkte anvendelse for saker i fylkesnemnda". "

Merker oss også dette som står om bevisopptak i denne linken : " Normalt føres bevis direkte for den dømmende rett. Bevisopptak benyttes der det ikke er adgang til å føre beviset direkte for retten eller der det er nødvendig å sikre beviset fordi det er fare for at beviset ikke vil kunne føres senere. Eksempel: For Høyesterett kan ikke parter og vitner forklare seg direkte. Parter og vitner avgir derfor normalt forklaring ved den stedlige tingretten, som dommeren nedtegner i rettsboken. Nedtegningen av forklaringen kan brukes som dokumentasjon for Høyesterett " http://snl.no/bevisopptak Det vil også si at det blir viktig at de som har en sak pågående ber sin advokat om å få se rettsboken.

Linken til artikkelen legger vi ut her :

http://www.barnevernsadvokat.no/index.php?site=default%2F724%2F768

Les hva Herman J Berge har å fortelle mht rettsboken.

Merker oss spesielt noe av det Herman J Berge har skrevet om rettsboken i en artikkel :

" Under en hovedforhandling er det kun rettsboken som kan bevise hva som har skjedd gjennom hovedforhandlingenes gang, og det er nærmest helt opp til dommeren hva som kommer til å stå i rettsboken. Lydbåndopptak - eller stenografi - er i liten grad blitt brukt. Mange, kanskje mesteparten av gjenopptakelsessakene kunne etter mitt skjønn vært unngått dersom man hadde hatt en fast ordning med stenografi og/eller båndopptak av hovedforhandlingene, samt at dommerne samtidig slo kraftigere ned på forrakt for retten."

" Gjennom å lese rettsboken (rettsboken skrives fortløpende) skal en kunne se hvordan administrasjonen av saken ble utført. Rettsboken skal altså vise saksbehandlingen i rettsmøtet, derav får den en viss betydning mht en evt saksbehandlingsanke. Videre vil en rettsbok kunne inneholde protokollerte forklaringer og redegjørelser, derav vil den også kunne være et viktig bevis i saken. Uten å ha gjort noen grundigere undersøkelse, mener jeg likevel å kunne se at det fra landets dommere syndes mht skriving av rettsbøker. I enkelte saker har ikke dommeren engang skrevet opp hvilke beviser som ble fremlagt for retten, men alene bare nevnt det rent formelle; hvem som møtte som part, dato for hovedforhandlingene osv. I flere tilfeller viser det seg endog at rettsboken er skrevet flere uker etter at saken er tatt opp til doms. Dette er alvorlige brudd på reglene om rettsboken "

" Hvor galt blir det ikke når en dommer skriver rettsboken før hovedforhandlingene tar til? Les om saken her. Lagdommer Åse Berg dømte her en person, før saken var kommet opp. Personen hadde ikke en sjanse. Han var dømt på forhånd. Saken er ikke pinlig for Agder lagmannsrett, slik det står i artikkelen. Forholdet er mye verre enn som så. Dommeren burde etter mitt skjønn blitt fradømt sin stilling straks. Vi kan ikke ha dommere i vårt rettssystem som til de grader bryter reglene. Hvordan kan domstolen forvente å ha folkets tillit etter en slik sak? "

" I domstolene i USA blir alt som blir sagt i retten stenografert ned. Det samme gjelder for så vidt også for Storbritania. Gjennom en teknisk løsning blir den stenograferte talen straks omgjort til lesbar tekst. Brukerne, dvs dommerne og partenes advokater kan så koble seg opp mot dette systemet og få ut på sin dataskjerm - i samme øyeblikk - hva som blir sagt av vitnet under avhøret. Dette systemet sikrer for det første at alt som skjer i rettssalen blir dokumentert for ettertiden. For det annet så er systemet meget praktisk både for partene og for dommerne, i det de får alt som blir sagt rett inn på sin pc. I så henseende kan man for eksempel be pc'en om å automatisk å understreke med en valgt farge et gitt ord som man tror vil komme til å bli nevnt under eksempelvis et avhør. Jeg vil tro at innføring av et slikt system faktisk vil kunne øke effektiviteten mht fremdriften i saken. I dette systemet ligger det også den fordel at alle som opptrer i saken, både dommere, advokater og vitner har et meget større incitament til å snakke sant og holde seg innenfor lovens rammer, enn under de forhold man lever under i Norge i dag, hvor intet kan dokumenteres med mindre en uavhengig presse er til stede. I tillegg til disse store fordeler som jeg allerede har nevnt, kommer det at man etter min vurdering vil kunne redusere det store antall gjenopptakelsessaker."

" Partens rettssikkerhet må naturligvis måtte veies opp de økonomiske konsekvenser en slik nyvinning innen norsk rett vil få. Det vil jo bli en utgift for staten i og med at man må ansette flere mennesker til å behandle systemet. Dog må man se på effekten av å bringe inn denne mangesidige rettssikkerhetsfaktoren: man vil, som nevnt, høyst sannsynlig få en drastisk tilbakgang i gjenopptakelsessaker. Dette vil i sin tur frigi plass for nye saker for domstolene. Konsekvensen kan jo bli at det blir frigitt såpass med plass at ventetiden for domstolene vil bli mindre, kanskje drastisk mindre."

Det står mye mer i denne artikkelen som Herman J Berge har skrevet og det anbefales å lese alt som han har skrevet.

Legger inn linken til artikkelen her : http://www.rettsnorge.com/artikler/Rettssikkerhet_i_rettssalen.htm